"Farvel, ting" - Fumio Sasaki

«farvel, ting» er en bok, om og av japanske Fumio Sasaki og hans ferd mot målet om å bli minimalist. Jeg leser bak på boken at Sasaki har blitt mer lykkelig etter å ha kvittet seg med nesten alt han eier og har. Fra å ha hatt ca 1000 eiendeler, har han i dag 50 og føler seg som et nytt og bedre menneske. Rommene til Sasaki minner om et venteværelse på budsjett. Her finner vi kun et lite bord, stråmatter og som «underholdning», en velbrukt tekanne. Jeg kan nesten se reaksjonen til de som leser dette nå. Med skepsis tenker en at 50 eiendeler, det er jo det jeg har i èn kjøkkenskuff. 50 eiendeler dekker omtrent skoene mine, eller kanskje en til og med har over 50 eiendeler i jakkelommen akkurat nå? For mange, meg inkludert, blir dette science fiction ispedd en liten dose galskap.

Boken forteller, som sagt, om veien til målet som ekstrem minimalist. Men boken er ingen typisk rettleiing på hvordan bli minimalist ved å følge x antall steg. Vi følger her Sasaki som har alt for mange eiendeler. Han mistrives på jobben, han er overvektig, og bruker som regel kveldene på alkohol og gaming. Han må ta et valg, fortsette å bare drive med elven som leder rett i depresjonen, eller å ta grep. Hans utvei ble søken etter minimalisme. 4 år brukte Sasaki på veien mot målet som både skulle gi ham en helt annen livsglede og i tillegg skulle føre til at han tok av 10 kilo.

Foto: Fumio Sasaki

Suksessformelen blir beskrevet i en lettlest og ikke minst inspirerende bok! For hvert kapittel tar han for seg hva som må til for å kunne nå målet. Han skildrer hvordan hvert steg påvirket hans egen situasjon og hvordan han etterhvert «så lyset». Boken er lettlest og stadige referanser til Apple, Steve Jobs og filmen «Fight Club» gjør at en ikke føler at dette er et Japansk fenomen, men noe som gjelder alle, uansett hvor en lever i verden.

«Vi er mer interessert i å få andre til at
tro at vi er lykkelige, enn i å prøve å være
lykkelige selv.«

Francois de La Rochefoucauld

Nå er jeg veldig interessert i temaet, og kanskje er det derfor jeg hele tiden må legge vekk boken (?). Etter noen sider må jeg forsøke ut de endringene som Sasaki foreslår. Istedet for å hente meg en kopp kaffe på kjøkkenet, går jeg heller ut på kjøkkenet og pakker ned x antall kopper som jeg nå vet at jeg har alt for mange av.

Oppsummering

Denne boken er ikke så science fiction som jeg først tenkte. Denne boken er veldig inspirerende og kan være akkurat det som skal til for at en skal lykkes med et lignende prosjekt. Selv om en ikke lever like spartansk og har like få eiendeler som det Sasaki har, så kan en ha godt av å prøve ut teorien og se om en faktisk ikke eier eiendelene sine, men at eiendelene faktisk eier en selv.

«Men
nå blir jeg taus
mens jeg venter på at du skal åpne munnen«

Rumi